Tegnerforbundet galleri16. september – 10. oktober:
LINE HALSNES – ANATOMI OG MAGI
Line Halsnes er en tegner med en spesiell interesse for anatomi. Gjennom en rekke blyantstudier på papir og lerretter får vi innblikk i hennes tanker og oppdagelser på det medisinske feltet. Det er ikke snakk om medisinsk illustrasjon i tradisjonell forstand, men noe som befinner seg i sjiktet mellom kunst og vitenskap, mellom alvor og humor.
Line Halsnes (f.1981) Er utdannet illustratør ved Norwich School of Art and Design. Hun har deltatt på gruppeutstillinger på Galleri Juul (´08), Hegra Festning (´08), og har hatt separatutstillinger i Overhalla Kustforening (´08) og på Høytorp Fort (´09). Til daglig arbeider hun som freelanceillustratør på arbeidsfellesskapet Kobolt i Oslo og er styremdlem i Grafill Illustrasjon.
UTVALGTE ANIMASJONER VIST PÅ TEGNEBIENNALEN 2010
For dere som ikke fikk med dere årets Tegnebiennale, eller for dere for ønsker et gjensyn, viser vi i den innerste delen av galleriet et utvalg animasjoner fra Tegnebiennalen 2010 i Momentum kunsthall. Fra hovedprogrammet på biennalen vises The Stain av Oda Broch (f. 1982), Hunter Hare Dog av Per Dybvig (f. 1964), Salte Kyss av Shwan Dler Quaradaki (f. 1977) og Beste praksis av Helene Torp (f. 1972). Fra sideprogrammet Inserting Lines, arbeider valgt ut av kuratorne, vises Me, You, The Cosmos and Other People av David Mackintosh (f. 1966) og Take Off a Sweater av Marion Porten (f. 1972).
Utvalget viser filmer som varierer i teknikk og tematikk, og illustrerer bredden innenfor mediet animert film. Oda Broch og Marion Porten bruker begge elementer av performance i sine arbeider, men mens Broch sin film er mer personlig og fokuserer på usikkerhet og tvil rundt det å være kunstner, undersøker Porten kjønnsspesifikke handlingsmønstre på et mer generelt plan. Personlig er også Shwan Dler Quaradiki sin selvbiografiske film, hvor han benytter seg av tegneseriens visuelle formspråk til å reflektere rundt følelsen av fremmedhet i møtet med en annen kultur.
Per Dybvig, Helene Torp og David Mackintosh sine bidrag viser tegningen i sin absolutte egne natur og leker med strekens foranderlighet. Selv om streken kan se klønete ut er observasjonene den gjengir både skarpe og poengterte, og ikke uten en viss porsjon humor.
