Hilde Kramer og Frida Kahlo

Hilde Kramer har skrevet litt om hvordan bakgrunnen for hennes bok sammen med Bjørn Sortland om den meksikanske kunstneren Frida Kahlo. Boken kommer nå i løpet av høsten 2009.



Mitt bekjentskap med Frida begynte slik: Jeg var 26, og hadde fridd til en mann som nok syntes det kom litt brått på. Han ba om betenkningstid. Etter tre dager kom han tilbake blek med skjelvende røst - og sa nei.

Hva sier man i en slik stund?

Han ville vel kanskje trøste meg, få meg til å tenke på noe annet? I alle fall var det neste han sa: - Har du hørt om Frida Kahlo?
Det hadde jeg ikke. Jeg fikk biografien skrevet av Hayden Herrera.
Og damen med de merkelige bildene og den utrolige livshistorien traff meg rett i hjertet, slik det tydeligvis har gjort med millioner av andre.
Jeg kan ikke skryte på meg noen parallell hennes dramatiske livshistorie, men jeg tror alle finner en flik av seg selv i bildene hennes.



Så gikk jeg i lære hos Frida en tid, og de som har sett de første bokomslagene jeg lagde på midten av 80-tallet vil kunne se dette i valg av teknikk, komposisjon og strøk. Siden dukket det andre læremestre opp, men likevel ble jeg jublende glad da Bjørn Sortland ringte meg i fjor høst og spurte om jeg kunne tenke meg å lage bildebok om Frida.



Fridas popularitet har økt eksplosivt siden Herreras bok og senere filmen med Salma Hayek i hovedrollen. Jeg tror det har en sammenheng med at hun er en ambivalent personlighet; hennes seksualitet, hennes elendige helse og enorm livsvilje, hennes frihetstrang og avhengighet av Diego, hennes kommunistsympatier som ble levd ut i bourgeoisiomgivelser. Ville vi ha sett bildene uten hennes kontroversielle livsførsel? Jeg vet ikke om man kan gi noe nøktert svar på det. En del av bildene er utrolig sterke, men de forsterkes også av den vi vet om hennes liv og hvordan hun også valgte å iscenesette seg selv.



Illustrasjonene mine er inspirert like mye av Matisse som Frida. Jeg ville ha med elementer som ga tilskudd til fortellingen, ikke mer.



Jeg har brukt bilder og malerier av Frida og Diego i illustrasjonene. Det ble en nøtt å knekke for forlag og BONO å finne ut av rettighetsarbeidet, men heldigvis har dette gått greit. Prosessen med illustrasjonene startet med høsten 2008. Et besøk i Mexico i fjor høst var viktig. Men det pussige er at tross den enorme materialinnsankingen i Mexico er det materialet jeg har brukt til slutt for det meste basert på materiale fra nettet. Et eksperiment som falt heldig ut var å bruke sosiale nettverk til arbeid med research. Flere av de viktigste kildene mine er kommet fra tips fra Frida-grupper på Facebook. Og illustrasjonenes utforming er også et resultat av samarbeid med Bernardo Providência som har vært formgiver. Vi satte oss ned med Pantonevifte og lette etter en blåfarge først. Så fant vi gul og rød som stemte med den valgte blå, og bestemte oss for et matt papir. Jeg ville ikke ha blanke reflekser, derfor valgte vi Munken Pure. På trykkeriet kunne jeg lettet konstatere at det så bra ut, selv om blåfargen er mørkere, selvfølgelig, på papir enn i de digitale bildene. Jeg knatrer ned disse ordene 16.oktober. Om en uke skulle boken være helt klar...

Beste hilsner
Hilde


LES MER PÅ HILDES BLOGG