Nesten taust om fripris på fag- og lærebøker

Verken Kulturdepartementet eller Kunnskapsdepartementet ønsker å svare på spørsmål om hvorfor regjeringen har valgt å innføre frie priser på fag- og lærebøker fra 2011. Ingen i bokbransjen forstår hva bakgrunnen for beslutningen er.

Bok&Samfunn: LES MER

Google tilbyr åpen e-bok

I et marked der ulike leveran­dører holder seg strengt til sine egne, låste løsninger, er Googles oppskrift en helt annen: de går for åpenhet.

 

Som så ofte når nye trender sprer seg, ser Google Inc en mulighet til å få sin del av kaka. Nå står e-bokmarkedet for tur. Når Google Editions nå lanseres for det amerikanske markedet, tar de opp konkurransen med mektige aktører som Apple, Amazon og Barnes&Noble. Prosjektet ledes av Dan Clancy, som også leder det kontroversielle prosjektet Google Books.
 

Klassekampen: LES MER

- Må drepe bokhandlene

Hvis den norske e-boka skal bli en suksess, må de store forlagene ta knekken på bokhandlerkjedene de eier, mener forlegger Ivar Tronsmo.

 

Den norske e-boka lar vente på seg. Klassekampen skrev i går at Forleggerforeningen utsetter starten av e-boksalg på tross av at de tekniske løsningen er klare, fordi de vil ha forsikringer fra politisk hold om at også e-boka skal fritas fra moms. I dag er det momsfritak for trykte bøker, men finanskomiteen har ikke gått inn for at dette skal gjelde for e-bøker. Dermed er det i hoved­sak engelskspråklige bøker som fyller opp norske lesebrett.

Klassekampen: LES MER
 

- Bransjen holder igjen

Alt er lagt til rette for at salget av norske e-bøker kan begynne. Men de store forlagene, som eier distribusjonskanalen, venter på momsfritak.

 

Det har allerede rukket å bli big business ute i den store verden: da Apple lanserte sin iPad i april, var iBooks, Apples egen e-bokhandel, en av de store nyhetene. Også nettgiganten Amazon har markert seg i e-bokmarkedet gjennom flere år: selskapets e-bokleser Kindle kommer i stadig mer raffinerte utgaver, og har de siste to årene vært Amazons mest solgte vare. Den internasjonale utviklingen viser tydelig at publikum er klare for å lese bøker på nye måter.

 

Klassekampen: LES MER

Enighet om e-bok: Forfatterne får 30 %

Forfatterne og forleggerne er enige om en e-bokavtale for backlistbøker. Forfatterne har fått gjennomslag for sitt hovedkrav om at forfatteren ganske raskt skal nå 30 % royalty.

- Når en vet at forlagene startet med å tilby sine forfattere 15%, er det opplagt at forfatterne har vunnet på å bruke såpass lang tid på å framforhandle denne avtalen, sier DnF-leder Anne Oterholm .

Det er Den norske Forfatterforening, Norske Barne- og Ungdomsbokforfattere og Forleggerforeningen som har fremforhandlet avtalen, som altså gjelder backlist, ikke nye titler.

Avtalen er en prøveavtale som varer ut 2012, men med mulighet for forlengelse. Forfatterne og forleggerne vil fortsette dialogen med tanke på en permanent avtale, og for å vurdere løpende om premissene for denne første forsøksavtalen er riktige.

Dialogen mellom de to forhandlingsutvalgene har hele tiden vært svært god og preget av stor åpenhet. - I forhandlinger er det naturligvis ikke slik at det bare er den ene parten som kommer med innrømmelser, påpeker Oterholm. Forfattersiden har akseptert følgende:

1. Hovedroyaltysatsen for backlist settes til 30 %. Ut fra størrelsen på forlagenes investeringer i denne prøveperioden, aksepterer forfatterne at titler som selger under 1000 eks., får en royaltysats på 28%.

2. Som et bidrag til forlagenes breddesatsning aksepterer forfatterne at det ikke utbetales royalty fra forlagene før antall solgte har passert 50 på titler som ikke har solgt mer enn 15 eks siste kalenderår. Når 50 e-bøker er solgt etterbetales royalty på 30% fra bok 1.

Den Norske Forfatterforeningen

Tøffere tider med pruting på pris fra forlagene og avisene

Avistegnernes fremtid
Mange avistegenere slutter i disse dager på grunn av nedgangstider. Kan dette bli kroken på døra for avistegnernes fremtid i Norge? Noen eksempler er Per Elvestuen (Dagens Næringsliv) som fikk sluttpakke nå i januar og Anna Martine Nilsen som etter 10 år i Dagbladet ikke kommer til å pryde Magasinet sider. Og det er flere…
Norske avistegnere er ikke den yrkesgruppen som koster avisene mest, det har vært lav eller ingen lønnsutvikling blandt norske avistegnere de siste 10 årene. Men samtidig skal tegnerne være identiteten og stoltheten til norske avisredaksjonene. Henger det sammen?

Forlagene
Grafill Illustrasjon har også fått inn mange rapporter om at forlagene bruker illustratører, med navn, opp imot hverandre. For å skivse prisene ned. Mange av våre mest brukte illustratører har ikke hatt oppdrag i 2009.

Grafills rolle?
Grafill Illustrasjon lurer på om forlagene og avisene egentlig har tenkt over hva som kan skje hvis man ikke kan jobbe som illustratør lenger i Norge? Er det lurt å presse på de som allerede finner seg i en utsatt situasjon ved å stå alene?
Hva kan Grafill sentralt gjøre i denne situasjonen?
Noen tanker fra dere?